mandag 1. oktober 2007

Gull og bronse

Da er Bergen Open over, og det endte med gull individuelt i klassen +84 kg og bronse i lag kamp. Det var få påmeldte så det ble ikke så mange kamper i hver klasse, men det var bra nivå på de som deltok.

I klassen min hadde jeg walk-over til semifinalen hvor jeg møtte Jørgen fra Mizuchi Karateklubb. Etter å ha slitt med Jørgen under årets NM i mars var jeg spent på hvordan kampen ville utvikle seg denne gangen. Det ble en kamp hvor jeg kontrollerte Jørgen greit og det ble seier med 6-0. I finalen skulle jeg igjen møte Lars, også han fra Mizuchi Karateklubb. Dette er en utøver jeg har tapt for de siste to årene. I denne kampen fikk jeg betalt for å være bestemt på matten og vant til slutt 2-1. Nok en gang en jevn kamp, men denne gangen trakk jeg det lengste strået. Etter en opptelling kom vi frem til at dette var den femte finalen vi møttes i bare i 2007.

I lagkamp skulle vi møte Mizuchi 2 i semifinalen, men deres lagleder Geir Henriksen satte sitt beste mannskap på oss og satte juniorene inn som Mizuchi 1. I første kamp skulle jeg møte Espen. Espen kom godt i gang og ledet 4-0 etter et slag og et spark til hodet. Etter en sterk opphenting til 4-4 ble jeg litt ivrig på slutten og Espen fikk inn to scoringer til, tap 4-6. I andre kampen skulle Steffen gå mot Lars. Denne kampen endte 1-1, et sterkt resultat for Steffen når man tenker på den stor høydeforskjellen mellom disse to utøverene. Siste kampen skulle Andreas gå mot Stian. Denne kampen endte med tap 0-4 for Andreas og dermed var vi ute og Mizuchi 2 i finalen, hvor de slo Mizuchi 1. Andreas gjør en bra figur i denne kampen, og man kan ikke forvente at en junior skal slå en av de mest rutinerte seniorene på landslaget. I bronsefinalen møtte vi Trondheim Shotokan Karateklubb. Jeg skulle igjen gå første kamp, en kamp jeg avgjorde til 8-0 seier etter 20 sekunder. Ny rekord for meg i å avgjøre en kamp tidlig. Deretter vant Steffen 9-1 over sin motstander og bronsen var vår.

Alt i alt er jeg fornøyd med gjennomføringen av stevnet selv om jeg gjerne skulle hatt noen flere kamper for treningens del. Det viktigste var likevel endelig å vinne over Lars igjen.